Teddy var min aller første hund, en korthåret dachshund som ble henta hjem til oss 20.09.1985 fra en kennel i Arendal. Jeg var selv bare fem år gammel og husker ikke så veldig mye fra akkurat fra den turen, annet enn vi måtte ha flere stopp pga lille Teddy ble bilsyk. Dette var en hund som fulgte meg tett opp igjennom hele barndommen og begynnelsen av tenårene. Og det er bare å innrømme at denne hunden var nok mye mer en bare en hund for meg, nesten på godt og vondt... Han var en utrolig god venn for meg , han skulle være med på ALT, og da mener jeg ALT! Hver minste tur jeg tok, enten det var til byen, skogstur e.l. så skulle Teddy være med. Da jeg begynte på skolen ”lengtet” jeg hjem til lille Teddy. Fikk ikke han oppleve det, fikk nesten ikke jeg noe glede av det. Dette avtok naturligvis gradvis etter hvert som jeg ble eldre.
Og vi ble etterhvert radarparet på spor og ettersøk, kjempeartig å trene dette med denne hunden som viste en kjempeinteresse for det. Så det er vel helt unødvendig å fortelle mer hva denne hunden har betydd for meg!!

Tusen takk Teddy for all ”støtte”, lekestunder og glede du har gitt meg!! Vil ALLTID huske deg!!

Taj,en korthåret vostherhund som ble henta hjem til oss 20.06.1993. Hun var den siste gjenværende i et ganske stort kull. Det var tiltenkt at min far skulle ha Taj. Men jeg fant fort ut at dette var en hund som passet meg utmerket og etter litt overtaling ble dette min hund på heltid. Hund var jo min store hobby kombinert med friluftsliv.

Taj var en hund som viste seg helt fra starten av å være meget arbeidsom og tålmodig hund. Dette var nok hunden jeg har hatt mest prøving og feiling med. Eller kan egentlig si at dette var en hund som gjorde alt for eieren skulle vellykkes, så synes det meste man gjorde med denne hunden ble vellykket. Taj ble nesten brukt som ”poteten” til alt, og hun elsket det. Alt fra trekkhund, kløvhund, apportering, lydighet, jakt, turkamerat og ettersøkshund. Etter å ha tatt blodsporprøven og fersksporprøven på vilt. Ble vi i 1994 godkjent som ettersøkshund- og fører. Og var dermed ute på flere oppdrag av skadeskutt og påkjørt vilt.

Tusen takk Taj for den lærerike, interessante og all den flotte naturopplevelser du har gitt meg. Vil ALLTID huske deg!!

Kita, en rottweiler som ble henta hjem til oss 02.07.2006 fra en kennel på Trøgstad. Dette var fra første møte en utrolig energifull og glad hund. Kita var en tvers igjennom ærlig og oppriktig hund som elsket å bli jobbet med. Hun elsket livet, og ikke minst alt som kunne krype og gå. Det var en veldig nervefast hund, som du alltid viste hvor man hadde i forhold til mentaliteten. Hun var veldig lærevillig, og vi var godt i gang med å trene lydighet. Vi skulle bare om noen få dager gå opp til appellmerkeprøven da du plutselig begynte å halte etter en vanlig skogstur. Da vi kontaktet veterinær og tok røntgen viste det seg fort at det var meget alvorlig skade. Nemlig røket korsbåndet på høyre bakben. Det ble med engang operasjon, deretter lang opptreningstid der du måtte unngå en del aktiviteter og trene på faste bevegelse. Tross hundenes store smerteterskel, viste du at du hadde store smerter. Men du var uttrolig nok alltid like glad. Pep og logret deg igjennom smertene, helt utrolig!

Så skjedde det igjen, og kort fortalt etter å ha røket korsbåndet og menisken på begge bakbeina på så korte tidsrom med lang rehabiliteringstid på en så altfor ung og tung hund som en rottweiler er. Måtte jeg ta det forferdelige valget. Hva som er fornuftig for hunden, og ikke å tenke med hjertet. Dermed tok jeg det tyngste, men et riktig valg for deg. Du måtte få slippe all smerte…

Vi fikk så ALTFOR kort tid sammen, du er dessverre eksempel på hvor urettferdig livet kan være.

Tusen takk Kita for all lærdom og enorm glede du har vist, og gitt meg. Vil ALLTID huske deg!!